iMAL i begynneropplæringen. Del 1: Innkoding av ny bokstav

Bokstavinnlæring med iMAL består av tre enkle arbeidsmåter, innkoding, lagring og gjenhenting. Arbeidsmåtene presenteres trinnvis for elevene, og det er viktig å bruke god til på å modellere hver ny arbeidsmåte. Vi starter med første arbeidsmåte, INNKODING.

iMALs andre arbeidsmåte, lagring, kan du lese om her.

Første møtet med iMAL

De fleste førsteklassinger kommer til skolen med en forventning om å lære bokstaver, og de vil gjerne øve på bokstaver allerede første dagen de går inn skoleporten. Start gjerne med iMAL og modellering av innkoding første skoledag, men la iMAL-øvingen være kort. Da blir det enklere å få alle elevene til å holde på oppmerksomheten i den lærerstyrte aktiviteten.

Kode inn bokstavtegn, bokstavlyd og skrivemåte

Det brukes mange gode måter for å introdusere en bokstav. Finne ord som inneholder bokstaven. Lete etter ting i klasserommet som innkodingsbokstaven finnes i. Ha med ting hjemmefra som inneholder bokstaven osv. Disse aktivitetene bør man ikke utelate selv om man bruker iMAL.
Hovedmålet med innkoding er at elevene blir presentert for bokstavtegnet, lærer å koble bokstavtegn og bokstavlyd og begynner å øve på å forme  bokstaven for hånd.
Introduser gjerne bokstaven ved hjelp av en bokstavplakat.
Når bokstavtegn og bokstavlyd er presentert ved hjelp av bokstavplakaten introduseres skrivemåten.
På iMALs hjemmeside finner du filmklipp som viser skrivemåten og bokstavlyd for både papir og touchskjerm. Elevene synes at filmene av hånda som skriver bokstaver er spennende, og du vil garantert får spørsmål om hånda tilhører en gutt eller jente, navn og alder. Mange lærere praktiserer også at elevene øver på å skrive bokstaven i lufta etter å ha sett en film om bokstaven:

Når elevene skal øve seg på å skrive selv fungerer det best om du guider dem gjennom skrivemåten i fellesskap. Både lærer og hver elev trenger ark / bok med bokstaven og en tofarget blyant. Be elevene om å sette blyanten på prikken i bokstaven. Når alle holder blyanten på prikken kan du guide dem gjennom skrivemåten og be dem om å snu blyanten til ny farge og starte på prikken igjen (TIPS: Dersom du forteller elevene at det å sette blyanten på prikken er kjempevanskelig, og at du kommer til å bli overrasket om de greier det, vil elevene mest sannsynlig sette mye inn på å klare å holde blyanten på prikken).
Husk at iMAL ikke handler om penskrift. Vi korrigerer ikke elever som skriver utenfor fonten eller under linja. Vi legger vekt på at bokstavlyden kombineres med håndbevegelsen.

Lime bokstaven inn i hjernen

Det er kjempeviktig at elevene kommer i gang med å si bokstavlyden høyt for hver gang de skriver bokstaven, som på filmen. Forklar elevene at det blir lim på bokstaven når de sier og skriver bokstaven samtidig, og at bokstaven derfor fester seg bedre i hjernen. Barna bruker å synes at dette er en artig forklaring som gjør at de husker at de både skal skrive og si. 
Å snu den tofargede blyanten på denne måten gjør elevene mer bevisste på hvor bokstaven starter og hvor den slutter, og dermed etableres det motoriske sporet i hjernen raskere.
Til slutt skal elevene skrive og si lyden på innkodingsarket på egen hånd. Sett gjerne filmen på repetisjon, og be elevene som å skrive, si og snu blyanten helt til du sier stopp. Nå har du mulighet til å hjelpe elever som trenger ekstra veiledning mens alle elevene øver. For at elevene ikke skal miste motivasjonen  bør ikke innkodingen vare for lenge.
Inntil arbeidsmåten innkoding er godt innøvd trenger ikke elevene mer iMAL-øving. Avslutt aktiviteten med å gi masse ros for godt arbeid.

Hjernen trenger avkobling gjennom frilek

Skoler som lykkes best med iMAL lar korte, intensive iMAL-øvinger avløses av gode perioder med frilek. 104 pedagoger har gitt oss tilbakemelding på sine erfaringer med iMAL i begynneropplæringen og 63% sier at iMAL har ført til at elevene får mer tid til frilek i skoletiden. Det er de samme lærerne som gir tilbakemelding på at flest elever lykkes med begynnende lesing og skriving. Gjennom den frie leken prosesseres sanseinntrykkene fra innkodingen bedre, og barna samler motivasjon for mer pedagogstyrte aktiviteter.
HER KAN DU SE VÅRE NETTKURS OM iMAL.
FNs komité for barns rettigheter har påpekt samfunnets ansvar for å skape tid og rom for barn til å engasjere seg i spontan lek, rekreasjon og kreativitet. iMAL ønsker å være med på å ta den spontane leken tilbake til seksåringene <3
« Tilbake til bloggen