Teorigrunnlaget er forankret i kunnskap om hvordan hjernen lærer.

iMAL står for Integrert, Multisensorisk, Assosiasjonsbasert, Læring. Disse begrepene gir hentydninger om prosesser som er sentrale når hjernen skal kodes til lesing.

Hjernen er egentlig ikke laget for å lese. Vi er født med hjerneområder som er ment for å fange opp lyder i språket gjennom å lytte. Det fine er at områder i hjernen kan trenes til å lære bokstavtegn som kan knyttes til lyder. iMAL kaller denne omprogrammeringen av hjerneområder for innkoding av bokstavkunnskap. Hos noen barn går ikke denne innkodingen like lett. Dersom ikke hjernen trenes på riktig måte, blir resultatet lesevansker.

For elever som er disponerte for lesevansker vil iMALs innkoding av forbindelsen mellom lyd og bokstav gjøre det enklere å lytte ut enkeltlyder i ord. Bokstavkunnskap gjør at lydene enklere kan isoleres fra den lydpakken et ord representerer. Elevene blir mer fonetisk og språklig bevisste når de kan støtte seg til kunnskap om skrift.

iMAL bruker tre nivåer i innkodingsprosessen av bokstaver:

1.    Lagring i hukommelsen

2.    Gjenhenting fra hukommelsen

3.    Vedlikehold av innkodede bokstaver

På alle nivåer i innlæringen er en multisensorisk tilnærming sentral. Det innebærer at flere sanser stimuleres samtidig eller innenfor et kort tidsintervall. En multisensorisk innkodingen av bokstaven fører til at det dannes flere minnespor om bokstaven i hjernen. På grunn av at sansene stimuleres samtidig, knyttes de ulike minnesporene sterkere sammen i et nettverk av assosiasjons-baner, og forbindelsen mellom bokstav og lyd automatiseres raskere.

Rygvold (2008): “Forbindelsen mellom språklyd og bokstav må være automatisert FØR en kan arbeide videre med leseforståelse og formidling av kunnskap.”

Lærte bokstaver settes så raskt som mulig inn i ord, til både lesing og skriving. Det er viktig at elevene får erfaring med at skrift og tekst har et meningsbærende aspekt.

Gjennom å delta på webinarer / nettkurs kan du lære hvordan du jobber med innkoding av bokstaver til lesing og skriving.

Strukturerte iMAL-økter avløst av god tid til frilek.

Lærerne som lykkes best med iMAL lar konsentrerte iMAL-økter avløses av gode perioder med frilek. Den frie leken har stor egenverdi. Lek gir avkobling, skaper samspill, glede og motivasjon for mer læring.

iMAL mener at de beste læringsresultatene oppnås når kognitive og emosjonelle læringsprosesser går parallelt. En god balanse mellom fri lek og korte, intensive arbeidsøkter er grunnleggende for iMALs forståelse av et helhetlig læringsbegrep.

Flere elever får utnyttet sitt potensial.

Vi vet at mange elever knekker lesekoden uavhengig av hvordan de lærer bokstavene. Vi vet også at elever som strever med lesing og skriving oppover i klassetrinnene, kunne vært identifisert etter to til tre måneder på skolen som 6-åringer. iMAL kartlegger jevnlig om gjennomgåtte bokstaver har festet seg i hukommelsen. I læremidlet M+abc finnes det et dynamisk kartleggings-verktøy som kan tilpasses klassens bokstavprogersjon. Vår klare anbefaling er og ikke la det går mer en 30 % av et skoleår før det settes inn iMAL-tiltak for elever som ikke husker de bokstavene som er gjennomgått.

Arbeidsmåtene i iMAL gjør at langt flere elever lære å lese og skrive i løpet av det første året på skolen. Vårt mål er å nå ut til de elevene som ikke har knekket lesekoden senest til jul på første trinn.

Dersom iMAL blir en del av den ordinære undervisningen på første trinn, er vår påstand at langt flere elever vil kunne lykkes med den første lese- og skriveopplæringen inne i klassen.