Til nå er det skrevet to masteroppgaver og en bacheloroppgave om iMAL. Er du student og kunne tenke deg å skrive om iMAL-metoden? Vi hjelper deg gjerne med å formidle kontakt til skoler og lærere som bruker metoden.

På denne siden finner du også medieoppslag om iMAL.

Marte Bergan Engebretsen leverte sin masteroppgave i psykologi våren 2017 ved NTNU. En syntetisk (iMAL) og en kombinert analytisk-syntetisk metode (Nylundmodellen) ble testet for å undersøke om de to opplæringsmetodene kan ha en ulik innvirkning på elevenes leseferdigheter i løpet av de fire første månedene med opplæring. Oppgaven er skrevet på bakgrunn av to kartlegginger. Masterstudenten gjennomførte en ny kartlegging i mai som ikke er med i oppgaven. Kartleggingen i mai viste at elevene i iMAL-gruppen stavet ord signifikant bedre enn kontrollgruppen, og at de svakeste elevene hadde lært langt flere bokstaver.

Utdrag fra oppgaven:

Det ble ikke funnet noen statistiske signifikante forskjeller mellom elevenes bokstavkunnskaper eller leseferdigheter. Det kan dermed se ut til at leseopplæringsmetodene gir elevene de samme kunnskapene, og at valg av opplæringsmetode ikke har noen innvirkning på leseferdighetene. Likevel ser det ut til at den syntetiske opplæringsmetoden, iMAL, over tid kan føre til bedre leseferdigheter. Videre forskning på opplæringsmetoder er viktig for at alle elever i en klasse skal kunne tilegne seg gode leseferdigheter.

Les masteroppgaven her:

I mai ble det gjennomført en ny kartlegging av de samme elevgruppene. Der stavet elevene i iMAL-gruppen ord signifikant bedre enn elev-gruppen de ble sammenlignet med. Staving av nonord og stavelser viste ingen signifikante forskjeller.  Å lese bokstaver med bokstavlyd hadde denne fordeling i mai på første trinn:

iMAL-gruppen er skole nord (grønn) i figurene.

18 % av elevene i i Nylundgruppen kunne lese færre store bokstaver med bokstavlyd, enn svakeste elev i iMAL-guppen.

16 % av elevene i i Nylundgruppen kunne lese færre små bokstaver med bokstavlyd, enn svakeste elev i iMAL-guppen.

(Kartleggingen i mai er ikke med i Engebretsen masteroppgave.)

Nylund-modellen tilhører samme undervisningsform som de mer kjente programmene «TIEY» og «Veiledet lesing»:

«Kjært barn har mange namn, og alle desse omgrepa er i bruk om ei form for leseopplæring….. » (Solheim & Aasen, 2011, s 64).

«Early Years literacy Program  er et grunnprogram som har fått ulike navn, alt etter hvordan skolene har tilpasset programmet deres skoler…….I Norge brukes oftest betegnelsene: «Tidlig innsats – Early years (TIEY)», «Nylund-modellen», «Fagtekst i fokus (FaIF)» og «Veiledet lesing».»   (Dharany Thurairajah, 2015, s. 64).

 

Caroline Røbech Amundsen leverte sin masteroppgave i spesialpedagogikk våren 2015 ved NTNU. Caroline fulgte en førsteklasse som brukte iMAL gjennom observasjon av undervisningen og intervju med læreren. Oppgaven fikk tittelen «Gi elevene trua på at de kan lære».

Hulme (1987) har utført flere studier hvor han hevder å ha påvist at informasjonen fra de ulike sansene etablerer et mangfold av minnespor i hjernen, og at det kan hjelpe svake lesere til å holde på informasjon om stavemåten i minnet. Slik som Hanna også påpeker, fordrer multisensorisk tilnærming at de ulike sansemodalitetene stimuleres samtidig. Det er fordi de etablerte
identitetene fra de ulike sansene knyttes bedre sammen i et nettverk av assosiasjonsbaner, og ved aktivering av en identitet vil det føre til at de andre identitetene blir aktivert.

Les hele masteroppgaven her.

Dr. philos Hanne Finstad har skrevet en artikkel om studien iMAL var med på. Artikkelen er publisert på Forskerfabrikken sin blogg. Artikkelen kan du lese her.

Hanne Linn Nygård leverte sin bacheloroppgave på lærerutdanningen ved Universitetet i Agder våren 2016.

Oppgavens tittel:

Verdien av tidlig innsats i begynneropplæringen
– Om forebygging av lese- og skrivevansker ved bruk av iMAL

For at iMAL skal fungere og brukes hensiktsmessig, kreves det at læreren kjenner til metoden, samt vet hvordan den skal gjennomføres. Først da kan iMAL bli et godt verktøy som kan forebygge lese- og skrivevansker i begynneropplæringen.

Vi i iMAL var skeptiske på Hanne Linne sine vegne med tanke på å skulle skrive om en metode som er relativt ukjent og ubeskrevet. Vi gjorde henne oppmerksom på at hun kunne risikere å bli vurdert strengere av den grunn.

Hanne Linn fulgte sitt eget hjerte og valgte iMAL. Bacheloroppgaven ble sensurert til A. Vi i iMAL er stolte og takknemlige for valget Hanne Linn tok.

Les hele bacheloroppgaven her.

I oktober hadde Østlendingen et oppslag  fra Lillemoen skole som har tatt i bruk iMAL skoleåret 2015 / 2016.

Les artikkelen her:

Steinkjer-Avisa hadde i november 2015 et oppslag med en klasse som integrerte iMAL som en del av begynneropplæringen i lesing og skriving.

Les artikkelen her: 

NRK Hedmark besøkte elevene på Lillemoen skole mens de jobbet med iMAL.

Radioinnslaget kan du høre her.

I september 2015 hadde Snåsanytt en artikkel som fortalte historien om hvordan American Woman Club Oslo (AWC Oslo) har spilt en helt spesiell rolle for at flere norske barn nå kan få et enklere møte med å lære å lese og skrive. Artikkelen kan du lese her.

Odin

Steinkjer bibliotek 001