Begynneropplæring i lesing og skriving kan ikke løse lesekrisen som Norge står i, men begynneropplæringen bygger grunnmuren for en god leseutvikling. Grunnmuren må være systematisk og strukturert undervisning i bokstaver og tilhørende lyder, parallelt med daglig øving i å lese sammen bokstavlydene til ord – med de bokstavene eleven til enhver tid mestrer.

Gjennom 33 år i skolen har jeg vært vitne til mange leseoptimistiske trender i begynneropplæringen. LTG. Oppdagende skriving. Veiledet lesing. Helhetslesing. Språklek. Balansert leseopplæring. Parallelt har tastatur, skjerm og raskere bokstavlæring blitt løftet frem som saliggjørende.

Det har ikke manglet på forskning. Det har heller ikke manglet på forskere som har ment mye om hvordan barn bør lære å lese og skrive. Problemet er at anbefalingene har spriket i ulike retninger. Det har gjort det mulig å undervise på svært forskjellige måter og samtidig gitt læreren en trygghet i at undervisningen er forskningsbasert.

Når resultatene ikke er gode nok, må vi spørre om et sammensurium av anbefalinger i begynneropplæringen har vært med på å svekke grunnmuren for en god leseutvikling.

Phonics må være grunnmuren

Når barn skal lære å lese, må de få eksplisitt undervisning i sammenhengen mellom bokstav og bokstavens lyd. Deretter må de få øve (mye) på å lese sammen bokstavlydene til ord, og det må øves hver dag – både på skolen og hjemme. Dette er kjernen i phonics. Systematisk phonics handler altså ikke bare om å automatisere bokstav-lyd-forbindelsen. Det handler også om å bruke bokstavkunnskapen til å lese sammen lyder. Har eleven lært bokstavene S, I, L og O, må eleven få lese ord med disse bokstavene, og etter hvert setninger med ord som er egnet for å lese sammen lyder.

Eleven erfarer: Jeg kan bokstavene. Jeg kan lydene. Jeg kan lese dem sammen. Jeg kan lese et ord selv.

Leseboka må også bygge på phonics

Hvilke leseoppgaver elevene øver med, er vesentlig i elevens egen lesetrening. Her har norsk begynneropplæring etter mitt syn hatt en annen stor utfordring i mange år. De mest brukte lesebøkene fra forlagene består av tekster med alle bokstavene fra første side. Riktig nok har noen lesebøker en liten leseoppgave basert på gjennomgåtte bokstaver. Den lille leseoppgaven består gjerne av tre ord og to korte setninger. Det er alt. Når eleven øver på samme leseoppgave over flere dager, er det stor sannsynlighet for at eleven memorerer ordene og setningene og går glipp av helt nødvendig mengdetrening i å lese samme bokstaver til ord.

Jeg har gjennom mange år møtt foreldre og barn som forteller at lesing er utfordrende. De har vist meg leselekser som består av alle bokstavene. Når vi sjekker barnets bokstavkunnskap, viser det seg at barnet mestrer 10–12 bokstaver. Dette gjelder ikke bare førsteklassinger, jeg finner dem langt opp i klassene. Foreldrene forteller om såre situasjoner hjemme når leseoppgaven er altfor vanskelig.

Skolen og forskere må bli mye mer opptatt av hvilke tekster eleven faktisk har forutsetninger for å øve egenlesing med. En elev som har lært noen få bokstaver, kan ikke forventes å øve på lesing med tekster som består av bokstaver og lydkombinasjoner som eleven ennå ikke mestrer. Hva skjer da? Barnet begynner å gjette. Ut fra bilder. Ut fra første bokstav. Ut fra hva som passer i setningen. Ut fra hva eleven tror står der. Problemet er at eleven da trener på noe annet enn å lese sammen bokstavlyder, og går glipp av helt kritisk mengdetrening i å lese sammen bokstavlyder til ord.

Vi bør derfor sørge for at begynnerleseren får øve med mange ulike tekster som kun består av bokstaver eleven mestrer. Kritikken av slike typer tekster er at de er kjedelige for elevene. Min erfaring er at barn som må øve på lesing med for vanskelige tekster, mister motivasjon og får liten tiltro på at lesing er noe de kommer til å mestre. Å øve på lesing med de bokstavene eleven mestrer, gjør ikke lesetreningen kjedeligere. Det er å gjøre den mer presis.

England valgte Phonics

England gir oss et interessant eksempel. I 2014 ble phonics tatt inn i den nasjonale læreplanen – og utviklingen er tydelig.

I 2012 nådde 58 prosent av elevene forventet nivå etter Year 1. I 2018 og 2019 var 82 prosent av elevene på forventet nivå. Det er en økning fra 58 prosent i 2012 til 80 prosent i 2025, med en topp på 82 prosent i 2018 og 2019.

Sverige velger Phonics

Også Sverige beveger seg mot en tydeligere retning i begynneropplæringen. De nye svenske læreplanene innføres i 2028, samtidig som Skolverkets nyere støttemateriell legger tydelig vekt på strukturert lydningsmetode, systematisk arbeid med bokstav–lyd-koblingen og øving i å lese sammen bokstavlyder til ord, altså phonics.

I februar 2026 satte den norske regjeringen ned en lesekommisjon som skal gi tydelige anbefalinger om hvordan barnehager og skoler bør jobbe med lesing. Jeg er spent på kommisjonens anbefalinger når det kommer til begynneropplæringen i lesing i Norge.