Alfabetisering med iMAL

Det er en kjent sak at det er mange faktorer som spiller inn når voksne skal tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter. Eller språk. Hvor lang tid er det vanlig å bruke for å lære seg norsk?

Cathrine Stølan Lyngstad

Da jeg begynte som lærer i et voksenopplæringssenter erfarte jeg fort at noen tilsynelatende aldri lærte seg grunnleggende ferdigheter for å lese og skrive. Urovekkende mange gikk årevis i systemene uten å ha nevneverdig progresjon.

Jim Cummins, professor emeritus ved Universitetet i Toronto, har vært sentral i forskningen som har blitt gjort på hvor lang tid det tar å lære et språk. Han anslår at det tar 1-3 år å lære seg det han kaller Basic Interpersonal Communicative Skills (BICS), eller grunnleggende, mellommenneskelige kommunikative egenskaper – om man øver nok. Han beskriver dette som det språket man bruker i uformelle situasjoner, for eksempel om en gruppe venner sitter på en kafé og snakker sammen. Hvis man derimot sikter mot å lære seg et annet språk på et akademisk nivå, anslår Cummins at man trenger 5-7 år eller mer.

Høsten 2019 fikk jeg forespørsel om å undervise en liten gruppe på 5 deltager tre dager i uka. Alle var «godt voksne» og alle hadde vært mange år i Norge. Felles for deltagerne var at progresjonen i norskopplæringen uteble og at de trengte noe annet enn ordinær undervisning.

For meg var det naturlig å starte med å bygge opp et godt og trygt klassemiljø. Vi jobbet med muntlig norsk og jeg vil anslå deltagerne til å ligge fra lavt A1 nivå til lavt A2 nivå. Etter kort tid introduserte jeg skriftlig tekst. Læreverket vi brukte var Ord2. Deltagerne var svært ivrige og nærmest sloss om å få lese. Jeg var overrasket i positiv forstand. Det er med skam jeg må innrømme at det tok meg flere uker før jeg avslørte at deltagerne ikke leste, de gjettet. Vi kunne ha den samme teksten igjen og igjen uten at noe festet seg.

Jeg har norsk som andrespråk, men ikke bakgrunn for å drive lese og skriveopplæring. En kveld i desember fikk jeg se en annonse for iMAL på nettet. Jeg bestemte meg for å forsøke metoden og gikk på kurs 9.januar 2020. Heldigvis hadde alle Ipad så det var enkelt å starte. Mer usikker var jeg på deltagernes reaksjon på å bli «avslørt» som ikke-funksjonelle lesere/skrivere. Jeg trengte ikke uroe meg. Reaksjonen var lettelse og glede. Og med det begynte vår reise sammen for å automatisere bokstavlydene og knekke lesekoden. Rett etter påske i 2020 kunne vi igjen finne fram Ord2, læreverket vi opprinnelig brukte.

Jeg leser!

Jeg forstår!

Det var rett og slett jul og bursdag på samme tid. Deltagerne har i ettertid blitt overført til ordinære grupper og læreren kan melde at de har god progresjon på lik linje med resten av gruppen.

Min erfaring er at det er en stor fordel å ha nettbrett i opplæringen. Til hver bokstav følger det en video der deltageren kan høre lyden om og om igjen. Det medfører at deltageren blir selvstendig i innlæringen og ikke avhengig av å ha læreren tilgjengelig.

iMALs online-kurs i januar og februar har en parallell om alfabetisering