Bokstavlæring og minneproblematikk
Arbeidsminne målt med wisc
Hvordan hjernen jobber når barn lærer bokstaver og lyder
Når barn lærer å lese, er en av de første og viktigste tingene de må mestre å koble bokstavene (som “m”) med lydene de lager (som /m/). Dette høres enkelt ut, men for hjernen er det en ganske kompleks prosess – særlig i starten. Det er her arbeidsminnet spiller en viktig rolle.
Arbeidsminnet fungerer som hjernens “midlertidige tavle”. Det er her informasjon holdes aktiv i noen sekunder, slik at barnet kan bruke den til å lære, tenke og løse problemer.
I begynnelsen er dette ganske krevende:
-
Barnet må huske hvordan bokstaven ser ut (visuelt).
-
Samtidig må det huske hvilken lyd bokstaven lager (språklig).
-
Så må hjernen koble de to sammen, og kanskje også bruke denne koblingen til å lese en enkel lyd, stavelse eller et ord.
Alt dette skjer på en gang – og må holdes aktivt i arbeidsminnet.
Etter hvert skjer en viktig endring:
Med mye øvelse og støtte blir koblingen mellom bokstav og lyd automatisk. Da lagres den i langtidsminnet, og barnet trenger ikke lenger å “tenke seg om” – det bare vet at “m” sier /m/. Når dette skjer, frigjøres arbeidsminnet, slik at barnet kan fokusere på å lese ord og forstå det som står.
Hvorfor er dette viktig å vite?
Noen barn har et svakere arbeidsminne, og da kan det være vanskeligere å lære bokstav-lyd-koblinger. De kan ha behov for mer repetisjon, tydelig struktur og visuell støtte. Å forstå hvordan arbeidsminnet virker, hjelper oss å legge til rette for god og trygg leseopplæring for alle.
Vissa elever upplever svårigheter i bokstavsinlärning, särskilt om de har minnesproblematik. Det kan handla om arbetsminne eller att befästa saker i långtidsminnet, eller båda svårigheterna i kombination. För att kunna lagra bokstavskunskap i långtidsminnet, måste de olika partiella färdigheterna om bokstaven först bearbetas i arbetsminnet. Arbetsminnet betecknas ofta som en sorts flaskhals, ett hinder, för inlärning. Låg arbetsminneskapacitet leder ofta till inlärningssvårigheter.
- Arbetsminnet har begränsad förmåga att kunna tränas och det finns många som menar att arbetsminnet inte är möjligt att utveckla över huvud taget. Det innebär att alla får lära sig med stöd av det arbetsminne man begåvats med.
- Man brukar prata om att arbetsminnet i genomsnitt kan hålla sex till åtta enheter aktiva i arbetsminnet, och det under 20 till 30 sekunder. Efter det försvinner informationen ut ur minnet igen om den inte aktivt hålls kvar i medvetandet.
kfdlasøækgldsaøægkldøsaægkldsaøægk
Når vi intorduserer bokstavene, en etter en, er risikoen lav for at arbeidsminnet blir overbelastet.
Kapasiteten i arbeidsminnet kan beskrives som den informasjonen vi klarer å ha samtidig i hodet mens vi jobber og tenker på noe.
Design:
iMAL har ingen animasjoner eller animasjoner. Det fokuseres kun på det som skal læres.
for mange barn er kapasiteten i arbeidsminnet veldig lav. Arbeidsminnekapasiteten utvikles etter hvert som barna blir eldre.
Leseinnlæringen må bygge på arbeidsmåter som avlaster arbeidsminnet.
Små eller store bokstaer?
Det er lettere å huske noe, om vi kan koble det til noe som er kjent fra før. Det kan være forklaringen på at mange lærere erfarer at om elevene først har automtisert de små bokstavene, så er det enkelt å lære de store bokstaene. Eller omvendt.
For elever som ikke har lært alle bokstavene etter første trinn, å møte alle bokstavene i leseoppaver da kan bli en stor belastning for arbeidsminnet. Det er også risiko for at arbeidsminnet blir overbelastet hvis barn må lære små og store bokstaver samtidig, eller hele alfabetet samtidig.
Om man velger store bokstaver eller små bokstaver er ikke avgjørende, men at man sørger for å lære inn en om gangen