iMAL

“Skal alle elever få utnyttet sitt potensial innenfor lesing og skriving, må skoleledelsen sette inn intensiv opplæring basert på elevnær innsikt.”

Hei!

Mitt navn er Regine. Jeg har jobbet som skoleleder, lærer og ped.psyk.rådgiver, er grunnlegger av iMAL. Jeg

Hvordan det hele startet.

Min reise med iMAL startet da jeg ble kalt inn på rektors kontor i 2008. Vi hadde en elev på femte trinn med store språkvansker. Han var fulgt opp av erfarne spesialpedagoger fra skolestart. PPT og Statped hadde utredet og veiledet, men språkmessig uteble fremgangen. Han hadde heller ikke klart å lære mer enn 2 – 3 bokstaver.

-Jeg har lovet foreldrene å prøve en metodikk som stammer fra et universitet i USA, sa rektor. Foreldrene har egentlig ønsket denne metodikken inn i undervisningen fra barnet startet på skolen, men  PPT ville ikke anbefale opplegget, fortsatte han. Skolen kan ikke vise til fremgang på noen områder, og jeg mener det er klokt å komme foreldrene i møte på deres ønsker. -Jeg vil at du skal ta jobben med å undervise etter denne metodikken.

Jeg ble kraftig provosert! Skulle et foreldrepar få bestemme hvordan jeg, en erfaren spesialpedagog, skulle undervise? Skulle vi virkelig la oss styre av foreldre som hadde for store forventninger til barnet sitt? Og attpåtil skulle jeg bruke en metodikk som ikke var anbefalt av fagmiljøene!

Rektor hadde tydeligvis bestemt seg. Her skulle det undervises etter et opplegg ingen fagpersoner sto inne for.

Det skulle vise seg at jeg kom til å møte meg selv i døra. Jeg fikk ukentlig veiledning i metodikken på Skype, og etter et halvt år hadde barnet lært alle bokstavene, og var godt i gang med lesing og skriving. De nyervervede lese- og skriveferdighetene ble viktige redskaper for den videre språkutviklingen. Gjennom lesing og skriving bygde vi møysommelig opp språket til barnet. Ordforrådet økte, setninger og setningsoppbygging ble øvd inn. Språkforståelsen hadde for øvrig aldri vært noe problem.

Metodikken hjalp barn som strevde med lesestarten.

Parallelt med at flere pedagoger på skolen fikk kunnskap om assosiasjonsmetoden, oppdaget vi at elementer fra denne metodikken var til god hjelp for barn som strevde med lesestarten. Små, men viktige, forandringer i metodikken for begynneropplæring førte til at alle barn lyktes inne i klassefellesskapet. Stadig oftere snakket vi om at arbeidsmåtene vi hadde videreutviklet fra assosiasjonsmetoden burde ut til alle skolestartere i Norge.

iMALs utvikling.

I 2015 tok jeg sats, sa opp jobben min som lærer og startet på utviklingen av det konseptet som i dag er iMAL. Med støtte fra Innovasjon Norge har jeg fått utviklet et digitalt læremiddel som er nøye designet etter iMAL-metodikken. I tillegg har jeg utviklet et kurskonsept for assistenter, pedagoger og skoleledere. Under utviklingen av iMAL har det vært avgjørende med tilbakemeldinger fra pedagoger som har testet ut iMAL-metodikken i sin undervisning. 

For å spre iMAL rundt i hele landet, reiste jeg våren 2015 på besøk til skoler rundt om i landet. På et svært knapt budsjett besøkte jeg skoler i Bergen, Oslo, Arendal, Sandnes og Elverum. Der møtte jeg lærere som trodde på metodikken og som ville hjelpe meg i utviklingsfasen.