Bokstavlæring og minneproblematikk
Når barn lærer å lese, er en av de første og viktigste tingene de må mestre å koble bokstavene (som “m”) med lydene de lager (som /m/). Dette høres enkelt ut, men for hjernen er det en ganske kompleks prosess – særlig i starten.
-
Barnet må huske hvordan bokstaven ser ut (visuelt).
-
Samtidig må det huske hvilken lyd bokstaven lager (språklig).
-
Så må hjernen koble de to sammen, og kanskje også bruke denne koblingen til å lese en enkel lyd, stavelse eller et ord.
Alt dette skjer på en gang – og må holdes aktivt i arbeidsminnet samtidig. For barn med lav kapasitet i arbeidsminnet vil ikke disse komplekse prosessene holdes aktive lenke nok til at bokstav-lyd-forbindelsen overføres til langtidsminnet som en automatisert ferdighet.
Multisensorisk bokstavlæring med iMAL
(se film til venstre):
-
Skriv bokstaven og si bokstavlyden samtidig.
-
Snu blyanten etter hver gang bokstaven er skrevet. Gjenta seks ganger.
Samtidighet i sansestimuleringen
iMALs arbeidsmåter er basert på multisensorisk samtidighet for å holde bokstav-lyd-forbindelsen aktiv i arbeidsminnet – lenge nok til at den kan overføres til langtidsminnet som automatisert kunnskap. Ved å aktivere syn, hørsel, berøring (taktil sans) og bevegelse (kinestetisk sans) samtidig, etableres flere minnespor om bokstaven i hjernen.
Når arbeidsmåten er etablert, vil du ofte oppleve at barn med oppmerksomhetsvansker øver på iMAL-oppgavene mer konsentrert.
Bokstaver gjennomgått, er ikke bokstaver lært for alle elever.
Det er vanlig at lesebøker for begynneropplæring inneholder alle bokstavene i alfabetet fra første side. Mange lesebøker finnes på ulike nivåer, der tekstmengde og vanskegrad varierer, men likevel er alle bokstavene med – selv i de enkleste tekstene. For mange barn fungerer dette fint – men ikke for dem med hull i bokstavkunnskapen. I tillegg vil det variere fra barn til barn, hvilke bokstaver de til en hver tid mestrer.
For elever som strever med å automatisere bokstav-lyd-forbindelsen, blir slike øvingsoppgaver uleselige. Eleven risikerer å miste både troen på egen mestring og motivasjonen for lesing. Dette fører igjen til at eleven går glipp av verdifull mengdetrening i lesing.
Fulldigital innsikt i elevens lese- og skrivestart
Med iMAL bygges mestring gjennom lese- og skriveoppgaver som er tilpasset den enkelte elevs bokstavkunnskap. I en klasse vil det variere hvilke bokstaver som er automatisert hos elevene. For elever som strever med å lære bokstavene er det derfor ekstra viktig å ha innsikt i bokstavkunnskap, og tidlige ferdigheter i lesing og skriving.
Hva kartlegges med iMAL?
-
Bokstaver eleven husker til lesing (gjenkjenning)
-
Bokstaver eleven husker når de skal skrives (gjenkalling)
-
Lese ord: Ferdighet i å trekke sammen bokstavlyder til ord (fonologisk lesing)
-
Skrive ord: Ferdigheter i å skrive ord med bokstaver eleven mestrer
Frilek, frilek, frilek 
– og korte intensive økter med øving på bokstaver, lesing og skriving
Helt siden oppstarten i 2015 har iMAL løftet frem frileken som en nødvendig del av begynneropplæringen. Derfor er det gledelig å følge med på at stadig flere lærere og skoler velger å sette inn gode økter med frilek daglig.
Frilek og strukturert læring er ingen motsetninger, men komplementære aktiviteter i barns utvikling. Å oppleve mestring i klassefellesskapet gir tro på egen læring, noe barna tar med seg inn i frileken. Samtidig gir frileken hjernen rom for å prosessere ferdigheter fra økter med bokstaver, lesing og skriving.
Artikkel i utdanning.no fra iMAL om frilek i norsk skole (2018).